onsdag 16. november 2011

Skjønnlitterært program

Denne uken har vi arbeidet med å sette sammen et avgrenset skjønnlitterært program. Min gruppe valgte å lage en fremføring men samtidig gjøre den litt annerledes enn hva vi normalt sett pleier å gjøre.

Alle i gruppen har hatt et nært forhold til skjønnlitterære program gjennom hele livet, men spesielt i barndommen. Vi valgte derfor å ha om et skjønnlitterært program, som hver av oss sitter igjen med et godt minne fra, og det var barnefortellingene til Astrid Lindgren, den verdenskjente forfatteren fra Sverige. Valget vårt falt på et av hennes mest kjente verk, fortellingene om Emil fra Lønneberget. Vi hadde først en liten presentasjon av Astrid Lindgren som forfatter, og deretter viste fikk hele klassen høre hørespillet vi hadde lagd av fortellingen om ”Da Emil prøvde 3 tapre forsøk på å få ut Linas jeksel og deretter malte Ida knallblå”.  


 Jeg nevnte over at alle i gruppen har hatt et nært forhold til skjønnlitterære program, helt siden vi var små barn.  Da jeg var liten var jeg stor fan av alle de klassiske barnefortellingene, og hadde et godt forhold til det gjennom både bøker, lydbøker, filmer og barneprogram.  Historiene om Pippi Langstrømpe, Emil fra Lønneberget, Askepott, De tre små griser, Ronja Røverdatter m.m. var jeg kjempe glad i.  Nå i dag er forholdet mitt litt annerledes til skjønnlitteratur. Det ble mindre og mindre lesing av bøker for hvert år som gikk, og brukte heller mer tid på se filmer. Det fanget mer min interesse enn å sitte og lese bøker, men jeg syns det er mer interessant å løse skjønnlitterære tekster enn tekster på skolen, innenfor de enkelte fagene.

Vi valgte denne oppgaven fordi vi ønsket å gjøre noe annerledes enn hva vi pleier, og se om vi kom til å mestre en utfordring, som ingen av oss hadde vært borti før. Vårt ønske var vell å bli en erfaring rikere. Det jeg ønsket publikum skulle oppleve etter de har sett framføringen til gruppen vår, var at gode minner skulle dukke opp igjen fra barndommen, og kanskje tenke på gøye minner, som har vært knyttet til for eksempel fortellingene om Emil fra Lønneberget, men mest av alt at de skulle sitte igjen med en positiv opplevelse.

Kilder:


tirsdag 1. november 2011

Litterære program




Georg Brandes og KnutHamsun var to forfattere som hadde forskjellige syn, når det gjaldt de 
litterære programmene.

Georg Brandes var en dansk litteratur forsker men samtidig en kritiker. Gjennom forelesingen ”Hovedstrøminger i det 19de aarhundredes” fra 1871 formulerer han sitt syn. Her kritiserer han den danske litteraturen, der han har et ønske om at samfunnsproblemer skal komme under debatt, og med samfunnsproblemer mener jeg foreksempel det typiske tema; forholdet mellom mann og kvinne i samfunnet. Han utrykket at i litteraturen skulle man skrive i samsvar med tiden og ikke om fantasier og sjelelivet.



Knut Hamsun hadde et annet syn. Han var en norsk forfatter og en av 
de første modernistene i Norge. Gjennom artikkelen ”Det ubevisste syn” fra 1890, formulerer han sitt syn. Her skriver han at alle mennesker, opplever en eller flere ganger livet et øyeblikk der de får en spesiell følelse eller tanke, som de ikke klarer å sette ord på. Det kan være en følelse av at man blir snakket til av noe fra det fjerne, en plutselig fin og god følelse eller et pust av psykisk smerte. For noen varer denne spesielle følelsen alt fra et sekund til et minutt, det kan plutselig komme og gå, men det spesielle har lagt igjen et merke før det forsvinner, for eksempel som jeg nevnte over en spesiell følelse av at noen snakket til deg fra det fjerne. Knut var veldig opptatt av sinnet og sjelen. Han var litt før sin tid, og kritiserte forfatterne før ham, som var veldig opptatt av det realistiske og sosiale.

Det programmet jeg kunne ønsket meg for litteraturen i vår tid, er faktisk en blanding av begge synene jeg har nevnt over fra de to ulike forfatterne. En blanding av at man skal skrive i samsvar med tiden, men samtidig om sjelelivet, det ubeskrivelige som gir en følelse av noe fremmed. Det gir det en litt uvitende spennende følelse og at man samtidig må være realistisk og debattere om for eksempel samfunnsproblemer. Det er jo egentlig slik vi har det i vår samtid, siden vi har så mye forskjellig litteratur. Det er slik litteratur jeg liker å lese, noe som både kan gi deg et svar og noe du kan lære av, at du tilslutt sitter igjen med en følelse eller en tankevekker. Eller leser om noe du kanskje kan kjenne deg selv igjen i og  hvordan andre tenker og føler, som lever for eksempel et helt annet liv enn deg. 


Kilder: 

Tema VG3 Norks språk og litteratur (Benthe Jansson, Kristian Kristoffersen, Jannik Krogh, Per Michelsen) Det Nirske Samlaget, Oslo 2008:(læreboka s. 294)(læreboka s. 320)



- Siri-Mari